banner_oak_02

New banner on the blog.

banner_oak_02

 

Skulle ha ny banner til noe annet og fristelsen ble for stor så jeg fikk laget en ny til bloggen også. Ble kjempefornøyd selv, bildet av meg ble tatt rett før påske og bilde av eika tok jeg på en gå tur I fjor våres.

Banner mesteren er en venn av meg Sotia Lazu som egentlig er forfatter og skrive fabelaktge bøker. Sotia har laget alle mine bannere her på bloggen, har betalt forde altså og hun gjør dette på fritiden som en hobby ting.

Men det er morro og oppdater litt og bli litt fresh og ny med jevne mellomrom. Tar det i form av ny banner da jeg ikke er noe typen som går på spa.

Så hva syntes du? Har tatt den i farger og ikke sort hvit som de jeg har hatt til nå.

———————————————-

I needed a new banner for an other thing and the temptation was to big so I ordered a new one for the blog too. I was really happy with the result myself, the picture of me my hubby took right before Easter and the picture of the oak I took on one of my morning walks last spring.

The banners are made by a friend of mine the awesome Sotia Lazu. She is an author and write the best books, this she does on her free time as a hobby. I have paid for them off course, it is a lot of work.

I think it is nice to get a new fresh look from time to time. I do it in form of a new banner as I am not the type that goes to spa`s.

So what do you think? I did this one in color and not in black and white that I had up to now.

 

This and that
logo2

New layout and banner.

 

logo2

Har jeg oppdatert bloggen i dag med nytt layout på  og ny banner. Håper denne ser mere oversiktlig , enklere og renere ut i designet. Har også oppdatert med nytt banner, litt mere sommerlig nå som våren er her.

Håper det faller i smak og gi meg gjerne en tilbakemeldig. Jobber fortsatt med og få alt på plass.

Hvis du også vil se mere av en type blogginnlegg eller noe jeg ikke har tatt opp enda så vi jeg gjerne få høre om det.

Klem C

———

Today I have updated the blog with a brand new layout and a new banner. I hope this layout is more easy, get a better experience for the reader and is cleaner in the design.  The banner is updated with a more summer/spring feeling for flowers and pool picture.

I really hope you like it and would love to hear what you think. I am still working and tweaking on things.

Also if you have anything you would like me to post more of, I love to know about it.

Hugs C

728x90%20random%20products

 

 

 

This and that
cropped-12402109_1703197099962990_8604831394085323080_o.jpg

Chi Chi London Excellent customer service.

Norwegian first English below as always.

Kjøpte meg kjole fra Chi Chi London, hadde drømt om den lyseblå drømmekjolen i månder men den hadde vært utsolgt i min størrelse. Gleden ble derfor overveldene lykke når jeg så de hadde fått inn 1 i min størrelse og bestile den umiddelbart. Gikk og trippet og vente for og få den i posten. Ansiktsutrykket mitt når jeg endelig åpnet pakken med kjolen og fant noe mørkeblått i posen isteden for min lyseblå var nok priceless. Var rett før jeg begynte og grine da jeg viste at jeg hadde jo bestilt den eneste de hadde.

Kjolen jeg fikk var ikke min stil heller, prøvde den på og den var bare helt feil. Viste seg at det var en kjole som ikke skulle lanseres før i April.

Kontaktet da Chi Chi og maken til kundeservice, de var hyggelige og kjappe. Fikk tilbake pengene for moms, toll og for frakten tilbake til Chi Chi også. Gleden var ekstra stor når de også hadde funnet “min kjole” på lageret. Fikk valget om pengene tilbake eller kjolen. Valgte kjolen og nå har den kommet. Gleden var i taket når jeg åpnet posen og den var lyseblått inni. Kjolen jeg hadde kjopt het Cheska og kjolen jeg fikk feil heter Ceska så sikkert derfor det skjedde.

Kundeservisen på Chi Chi London får A+ av meg, de har ikke bare dødsfine kjoler med flott kundeservise også. ( bildene av min lyseblå kjole er fra Chi Chi sin hjemmeside. )

Skal ta bilder med kjolen når det blir litt varmere ute.

Klem C

—————————————-

I had been dreaming of this light blue dream dress from Chi Chi London for months but it had been sold out in my size. When I saw the had 1 dress in my size I ordered it immediately. I waited like a little kid for the package and you should have seen my face when I opened the bag and there were dark blue inside and not light blue. It was clearly the wrong dress, I was so sad I almost cried as I knew I ordered the last one of the light blue dress. After a look on their website I found out the dress I got was a pre-order dress getting launched in April. It was also sadly not my style at all.

I then contacted Chi Chi and they were the best, fast working and very polite. They covered all my expenses with it also import expenses.  I sent the dark blue dress back they paid for that too. And to my happiness the found my dress, and I got to choose if I wanted my money back or the dress. I wanted to have the light blue dress. The happiness was pretty huge when I opened the bag and it was light blue in it. It was just as pretty as I hoped and it is going to be a summer favorite. My dress is named Cheska and the one I got was  Ceska so pretty close on the names, probably why it happened.

The customer service at Chi Chi London gets an A+ for sure. Not only stunning dresses but great service too. ( pictures of my light blue dream dress is from Chi Chi Londons website.)

I will take pics with the dress when it gets a little warmer.

Hugs C

 

This and that
921439_1703196809963019_6091568045014549366_o

Sorg og om det å miste noen som står deg nær.

De sier at tid leger alle sår, men det gjør faktisk ikke det. Enkelt sår og sorger er så store at de går aldri bort, de blir mindre skarpe med tiden men gjør fortsatt vondt.

25 februar var det 21 år siden jeg misten noen som sto meg nær, helt plutselig og uten forvarsel. Han jeg mistet var forloveden min som jeg hadde kjent hele livet. Vi hadde vokst opp sammen og familiene våre var venner. Hadde aldri sett for meg at vi skulle bli kjærester eller at vi skulle miste deg. Du var frisk, trente og hadde nettopp vært i Garden. Ingen kan se hjertefeil, det er usynlig for øyet og sjokket var derfor stort den natten du forlot denne verdenen.

Fortsette alene etterpå er tungt, det føltes som jeg hadde misten halve meg å måtte bygges opp på nytt stein på stein. De første 6 måndene levde jeg i en boble hvor ingen ting trenge inn, jeg bare drømte at du forsatt levde hver eneste natt. Fra hva jeg vet er det helt normalt.

Sorgen har aldri gått bort men livet må gå videre. Noen “arr” har det etterlatt, jeg har store problemer med og slippe folk innpå meg. Dette fordi jeg er redd for at de skal dø og la meg være alene igjen, en gang til. Har også enkelt tunge dager fortsatt og regner med at det kommer jeg alltid til og ha.

For meg var det viktig når jeg møtte en ny mann og være åpen om dette, at det alltid vil være en til i hjertet mitt. Det er jo ingen konkuranse om kjærlighet dette her og for meg så hadde jeg ikke kunne vært sammen med noen som ble sjalu eller ikke aksepterte. 21 år etter går jeg fortsatt med forlovelsesringen selv om jeg har vært sammen med en annen i mange år og er gift. Hans ring og min giftering er på hver sin hand å der kommer de nok alltid til og være. Mannen jeg fant har misten noen også, så for han var ikke dette noe tema eller noe problem. Fant meg verdens best mann, men var livredd når vi møttes og nekte og være kjærester i ca 6 månder av redsel for og miste engang til. Har fortsatt ett behov for og vite at han fortsatt lever når vi ikke er sammen, heldigvis er det greit og han ringer eller tekster når han er borte lenge om gangen.

Hvis jeg hadde kunnet velge og ikke ha opplevd dette eller ha gått igjennom dette så ville jeg ikke forandret på det. Lærte noe av de viktiste tingene jeg kan av dette, lev hver dag som den er den siste for det kan det være. Noe som har gjort at jeg har svært liten terskel for hva jeg syntes er “tull”, unyttig eller ikke har noe framtid. Slike ting kutter jeg nok ut før folk flest, dette gjelder også folk som oppfører seg ugreit. Sladder, baksnakking, uærlighet er ting jeg har null tolleranse på.

Personlig mener jeg at ting som dette gjør deg sterkere og et bedre menneske brukt riktig. Ble utrolig sterk i meg selv av dette og fikk en uknuselig selvtillig når jeg kom ut på den andre siden. Her er det nok viktig og bearbeide det på en god mate jeg gjorde det ved og snake om det.

Så i tunge stunder ikke gi opp, livet går videre. Jeg møtte mannen i mitt liv to ganger å syntes selv jeg er ufattelig heldig. Men hvis du tror at savnet og sorgen går bort med tiden så gjør den ikke det, ikke for meg. Kan være du er anneledes da ingen er like.

Mine råd på veien er:

  • Lev hver dag som det er den siste.
  • nyt hver dag og  gjør noe posetivt.
  • vær åpen om det.
  • snakk om det til du ikke har mere og si, ikke hold ting inni i deg.
  • Det er greit og ha tunge dager og sorg selv om det har gått mange år.
  • Helt naturlig at sorgen ikke går bort, den blir enklere og håndtere med tiden men den blir ikke borte.
  • gjør det som føles natulig for deg, det er mest sansynlig riktig.
  • Gjør “arrene” eller hva du vil kalle det om til en styrke. Du er sterk og du klarer alt.
  • Finn deg en kjæreste som aksepterer dette.

 

Med dette ønsker jeg deg en god dag og håper du bruker dagen til noe hyggelig og posetivt.

Klem Camilla

20160117_135000.png

 

This and that
cropped-cropped-921439_1703196809963019_6091568045014549366_o11.jpg

Leve med dysleksi.

 

Har alltid vært åpen om at jeg har dysleksi, da jeg mener dette ikke er et hinder bare en utfordring. Du kan klare alt du vil uansett. Auto-korreksjonsfeil skjer meg mange ganger om dagen.

tumblr_n7mjoiCch31tp42tfo1_500

Ble inspirert av innlegget til Moseplassen og hennes historie om dysleksi. Selv skrev jeg i mitt første innlegg på bloggen at dette har jeg. Her er hva jeg skrev:

Hvis du finner skrivefeil, grammatikkfeil, orddelingsfeil osv er det bare og beholde de, du trenger ikke fortelle meg om de du finner. Skammer meg ikke for og si at jeg har dysleksi og skriver med den stemmen jeg har.. Når kong Olav, statsministeren vår Erna Solberg og Albert Einstein fint klarte seg med det så syntes jeg at vi skal skrive med den stemmen vi har, med eller uten skrivefeil. ( Jeg ser ikke mine egne bare så det er sagt.)

3609_10156524173570058_101132033856230970_n

Min historie med dysleksi

Er vokst opp med en mor med veldig sterk grad av dysleksi, det var aldri skrevne lapper hjemme om hvor hun var hvis jeg kom hjem til tomt hus. Dette var før mobilens tid. Alle lapper fra skolen måtte jeg lese høyt før hun skrev under og det var ingen som kunne hjelpe meg med lekser.

Min egen dysleksi ble testet og oppdaget av PP tjenesten i 1 eller 2 klasse. Fikk god hjelp med ekstratimer, spesial oppfølging osv slik var jeg var jeg veldig heldig. Når jeg flyttet og skiftet skole til 5 klasse fikk jeg i tillegg verdens beste lærer som hadde spesialkompetanse på dysleksi. Generelt alt jeg har jeg lært på skole lærte jeg av denne fabelaktige mannen disse 2 årene. Noen mennesker har en spesiell evne og denne hadde han, han fikk en hel 5 klasse til og lytte på fuglekvitter på lydbånd og syntes det var superspennende.

Når vår klasse begynte på ungdomskolen surfet vi igjennom de 2 første årene, vi kunne jo alt fra før. Disse 2 årene med denne læreren satt jeg med lekser til 10-11 hver kveld hele uken, det fikk jeg igjen for resten av livet. Hang langt, langt etter når jeg kom inn i denne klassen.

På ungdomskolen lånte jeg en bærepose med bøker på biblioteket hver uke som jeg leste, det ble mye bøker. Leste meg neste gjennom enkelte deler av utvalget til biblioteket. Min mor ble tilslutt så bekymret for min boklesing at hun sendte meg på disko med vennene mine, det skulle hun nok ikke ha gjort. leste ikke bøker på flere år.lol Jeg fikk mange god minner fra bøker som jeg har i meg og ikke minst så hjalp det på dysleksien. Rettskrivningen blir aldri bra, det får være greit. Jeg leser fort, utrolig fort og ikke minst jeg elsker og lese bøker.

Boklesingen min tok jeg for alvor opp igjen for 8 år siden og det var noe jeg hadde savnet. Nå leser jeg bøker bare på engelsk og det har hjulpet på engelsken min, noe jeg er svært glad for. Har faktisk  blitt Beta leser for flere forfattere og fått navnet mitt på trykk i bok for jobben.

Tilbake til dysleksien, jeg ble ikke så hard rammet. Jeg så at mine 2 søsken som er yngre en meg ikke fikk samme hjelp og jeg måtte hjelpe. Urettferdig og svært frustrerende. Men det var vel ikke en prioritert sak lengre, dette går jo også i arv så du har ofte ingen til og hjelpe deg med skole arbeid hjemme. Dette lager skoletapere, hvordan det står til i skolen i dag vet jeg ikke.

Noe av det som irriterer meg mest er slike som påpeker skrivefeilene, grammatikken og ordelingsfeilene du har. Om du har OCD på skrivefeil hold det for deg selv. Har du tenkt på at dette er noe vi ikke kan noe for? Har du tenkt på at den du sier det til kan ha komplekser for dette? Har du tenkt på at dette kan være svært ødeleggende for enkelte? Du kan lage tapere med dårlig selvtillit spesielt i enkelte aldersgrupper. Noen ganger er dette rett og slett direkte mobbing. Du går ikke rundt og sier nedsettende ting som du er stygg, slem og dum? Kjære rettepolitiet:: Dette er på en måte og fortelle folk at du er dum.  Overlat det til folk med spesialutdannelse innen feltet.

Ser med stor fryd at disse orddelingsbildene på FB har mer eller mindre forsvunnet. Folk har vel mistet interessen eller glemt det. Hurra for det.

Har du dysleksi så her er min liste over hvordan leve greit med det:

  • Drit i hva folk sier, syntes eller mener.
  • Skriv med den stemmen du har.
  • Folk velger selv om de vil lese hva du skriver.
  • Lese bøker, det hjelper og det finnes en bok for alle.
  • Du er ikke dum fordi du har dysleksi.
  • Gjør som du vil og har du “irriterende rettere” blant dine venner som ikke  forstår etter en liten prat eller 10 så er det greit og ikke være venner på FB.

 

Dette er ikke skrevet for og støte noen men håper det får deg til og tenke.

Camilla Renate

64929167

 

 

 

 

 

 

This and that Uncategorized
cropped-921439_1703196809963019_6091568045014549366_o.jpg

What? Chips and Coke on a Monday?

Had finally gotten myself to the grocery store after being bedridden for 3-4 days with a horrible migraine attack.  I was shaky, weak, exhausted and super nauseous after this. Any food I tried to eat during that time did not agree with me ether.  So there I stood on weak legs pretty ready to get out of there. When paying for my chips and coke  I heard behind me “What? Chips and Coke on a Monday?” I replied; I think it be fine, even if I was pretty put out by this comment.

When did it become wrong to buy chips and coke on a Monday? Is this something your only allowed to buy certain days? Has out society gone this far? He continued to talk about exercise, staying fit and going to the gym. I feel Dazed and Confused like the great Led Zeppelin song. I have to say that the person saying these things is usually a very nice guy, talkative and outgoing. I don’t think he even though about what he was saying really. Or maybe he has a bad day or felt insecure. I really don’t know.(Here in Norway you are also supposed to eat candy only on Saturdays.)

 

I have had migraines since I was 3 years old. After years and years with testing what is best to get you eating again after a long and hard attack. I have found out that salt chips, Ritz crackers the salty kind and coke is the trick. You eat a little a few chips, drink a little over a few hours until the nausea goes away and you tummy is ready for real food. It is years and years behind my shopping that Monday.

I am lucky as  at this point in my life I have pretty good self esteem, I am OK with myself. It comes and goes of course, its not all days I feel just  as awesome when I look in the mirror but most days I am yeah this is OK. But I been thinking about this comment a lot afterwards. Have seen a lot of TV shows lately about youth and have family and friends in that age group too. Adults too for that matter, it is not everybody that has a good self esteem and feel tip top in this “everything needs to be perfect” world it looks like we unfortunately live in now.

Think how devastating a comment like this could be on a teen.  Lots of teen go trough self esteem issues, maybe more now than before. Now everything HAS to be just perfect, something that is not possible on any levels. Nothing is perfect, Nobody’s perfect and we do not live in a perfect world. Nothing goes as planned usually and you don’t learn a thing in life if everything is just perfect. Its the unplanned not so perfect things you learn from mostly. A perfect live must be the most boring life ever, same with a perfect partner. You need something more.

The problem here is if this was said to the wrong person. If this was said to one of the everything must be perfect people, or someone depressed, with a eating disorder, bullied at school, think in their own mind that I am fat or need to lose weight or just had a  delusional disorder about themselves.

The consequences here could be massive and destroy  for someone in years to come, if not forever. Comments like this can burn it self onto your brain, staying there year after year. I had an episode in my teens that did it to me. I was in Denmark, was so happy on holiday. Just bought myself a super cute  shots and tee outfit and new knee high booths that laced up the front. Then a cool group of boys shouted to me in the main street so everybody could hear it “Barrel Tummy“. My life fell apart right there in that street, I just crumbled and the words got burned in my brain. I loved sheet dresses and any kind of form fitted clothes, but did not dear to wear them for a decade. Now I almost only wear that kind of clothes, but it took a long time. I can finally wear what I like without thinking about what others may thing or mean about it. As long as I am happy I don’t care anymore. The most important thing is to feel good about yourself, nobody can do that for you. I find it annoying when people talk like there are age tags on clothes. If there are I have not found a single one. In non of my clothes does it say “can only be worn between the age of 19-25″. Yay for that or I stop buying that brand.

But back to that Monday. The most crazy thing about this whole thing, is when I stood there with my chips and coke I had been on the scale before I left my home. I usually never go on the scale especially after I been having a bad migraine attack like this. I was really sad and upset about my weight standing there as it was far to low, scary low. That is why I replied ” I think it be fine” when he said what he did. That day I was under 105lbs.

I find that extremely  terrifying.

Camilla Renate.

CHRISTINA AGUILERA

Don’t look at me

Everyday is so wonderful
Then suddenly
It’s hard to breathe
Now and then I get insecure
From all the pain
I’m so ashamed

I am beautiful
No matter what they say
Words can’t bring me down
I am beautiful
In every single way
Yes words can’t bring me down
Oh no
So don’t you bring me down today

To all your friends you’re delirious
So consumed
In all your doom, ooh
Trying hard to fill the emptiness
The pieces gone
Left the puzzle undone
Ain’t that the way it is

You’re beautiful
No matter what they say
Words can’t bring you down
Oh no
You’re beautiful
In every single way
Yes words can’t bring you down
Oh no
So don’t you bring me down today

No matter what we do (no matter what we do)
No matter what we say (no matter what we say)
We’re the song inside the tune (yeah, oh yeah)
Full of beautiful mistakes

And everywhere we go (and everywhere we go)
The sun will always shine (the sun will always, always, shine)
And tomorrow we might awake
On the other side

We’re beautiful
No matter what they say
Yes words won’t bring us down
Oh no
We are beautiful
In every single way
Yes words can’t bring us down
Oh no
So don’t you bring me down today

Oh, oh
Don’t you bring me down today
Don’t you bring me down, ooh
Today

Songwriters
LINDA PERRY

Published by
Lyrics © Sony/ATV Music Publishing LLC

This and that
921439_1703196809963019_6091568045014549366_o

Jasså, Potetgull og cola på en mandag?

Hadde krøket meg på butikken etter og ha vært sengeliggende i 3-4 dagers med et jævelig migrene anfall. Hvor det hadde blitt lite mat og jeg fikk i meg. Var ganske shaky, veldig sliten og fortsatt skikkelig kvalm, der stod jeg i kassa og skulle betalt for colaen og potegullet mitt. Hvor jeg hører bak meg ” Jasså, potegull og Cola på en mandag?”…. Jeg svarte at det går nok sikkert fint selvom jeg ble en smule satt ut over kommentaren.

Når ble det feil og kjøpe potetgull og cola på mandag? Er det noe man bare kan kjøpe visse dager i uken? Har samfunnet vårt blitt slik? Han fortsatte med å prate om trening, holde seg i form og gå på treningsenter. Følte meg Dazed and Confused, som den fine Led Zeppelin sangen. Må påpeke at fyren som sa dette, vanligvis er en veldig hyggelig og skravlete kar. Sikkert bare noe han sa uten og tenke mye igjennom det. Eventuelt dårlig dag eller usikker, ikke vet jeg.

Har hatt migrene siden jeg var 3 år gammel. Etter mye feil og prøving lært meg visse triks om hva som funker etter et annfall for og komme igang med og spise mat igjen.  Komme over kvalmen ikke minst. Ritz kjeks, salt potetgull og cola ser ut til og funke best. Du spiser pittelitt om gangen over timer og håper kvalmen gir seg. Da kan du få ned skikkelig mat igjen. Det er år med læring og feiling som ligger bak mitt cola og potegull kjøp den mandagen.

Jeg har heldigvis på dette punket i livet et ganske godt selvbilde, det kommer og går selvfølgelig som med oss alle. Ikke alle dager jeg føler meg like flott når jeg kikker i speilet, men har tenk mye må dette i ettertid. Har sett TV-programmer om ungdomstiden på TV, og har venner og familie i denne alderen. Voksne også for den sakskyld. Det er ikke alle som har tipp top selvbilde i denne “alt skal være så perfekt verdenen”, som vi ser ut til og leve i desverre.

Tenk hvor ødeleggende en slik kommentar hadde vært på en tenåring. Veldig mange tenåringer går igjennom selvbilde problemer, kanskje mere nå en før virker det som. Nå skal vi jo idielt sett være perfekte, noe som selvfølgelig ikke er mulig på noen måte. Ingen ting er perfekt, ting skal ikke være perfekt og livet skal ikke være perfekt. Det er de tingene i livet som ikke går etter planen, som ikke er perfekte som man lærer av. Tenk så utolig kjedelig et perfekt liv er eller et perfekt forhold for den sakskyld er.

Problemet her er hvis  den han hadde sagt dette til var av de som ønsket å være perfekt, men var deprimert, hadde spiseforstyrrelse, ble mobbet på skole, syntes selv at hun/han var tykk,eller som hadde sykt bilde av seg selv.

Konsekvensene kunne vært enorme og ødeleggende i mange år for feil personen. Slike kommentarer kan da brenne seg fast i hukommelsen år etter år eller kanskje hele livet. Har en episode selv hvor noen ropte tønnemage etter meg på gaten i Danmark, hadde komplekser for magen min i flere tiår etter det. Var så førnøyd den dagen, hadde kjøpt meg nytt supersøtt antrekk shorts og matchende t-skjorte, høye opp til kneet boots med snøring. Verden raste, det brant seg fast og sitter fortsatt der enkelte dager. Elsker egentlig trange kjoler og klær men turte ikke gå i det på år. Nå går jeg nesten bare i det, men det tok sint tid. Endelig går jeg kledd akuratt som jeg har lyst uten om å bry meg nevneverdig om hva andre måtte syntes om det. Viktigste er og føle seg vel. Mest irritende er når folk påstår det er aldersgrense på klær. Har aldri funnet noen i mine klær slik som “må bare brukes av jenter mellom 19 og 25 år”. Nope.

Men tilbake til denne Mandagen. Det absolutt mest vanvittige oppi dette her er at når jeg stod med den potetgull posen og colaen, hadde jeg veid meg før jeg reise. Jeg hater og veie meg etter jeg har vært syk slik, og var trist fordi vekten for meg var alt,alt for lav. Var defor jeg svarte ” jeg tror det går fint“. Den dagen veide jeg under 48kg…

Syntes det er ekstremt skremmende.

Camilla Renate.

 

CHRISTINA AGUILERA

Don’t look at me

Everyday is so wonderful
Then suddenly
It’s hard to breathe
Now and then I get insecure
From all the pain
I’m so ashamed

I am beautiful
No matter what they say
Words can’t bring me down
I am beautiful
In every single way
Yes words can’t bring me down
Oh no
So don’t you bring me down today

To all your friends you’re delirious
So consumed
In all your doom, ooh
Trying hard to fill the emptiness
The pieces gone
Left the puzzle undone
Ain’t that the way it is

You’re beautiful
No matter what they say
Words can’t bring you down
Oh no
You’re beautiful
In every single way
Yes words can’t bring you down
Oh no
So don’t you bring me down today

No matter what we do (no matter what we do)
No matter what we say (no matter what we say)
We’re the song inside the tune (yeah, oh yeah)
Full of beautiful mistakes

And everywhere we go (and everywhere we go)
The sun will always shine (the sun will always, always, shine)
And tomorrow we might awake
On the other side

We’re beautiful
No matter what they say
Yes words won’t bring us down
Oh no
We are beautiful
In every single way
Yes words can’t bring us down
Oh no
So don’t you bring me down today

Oh, oh
Don’t you bring me down today
Don’t you bring me down, ooh
Today

Songwriters
LINDA PERRY

Published by
Lyrics © Sony/ATV Music Publishing LLC

 

 

 

This and that Uncategorized
10346636_935084899906779_3463291099664501178_n

TIE fighter in Oslo/ TIE fighter i Oslo.

I admit my nerd status. But I was in Oslo yesterday and my nerd came out full force when I found a crashed TIE fighter outside the movie theater Colouseum. Hope you enjoy the pics, it was placed for the premier of the movie.  There was several of theme placed around Oslo I was told but I only saw this one.

Innrømmer min nerdestatus her og nå. Var en tur i Oslo i går og når man da ramler over en krasjet TIE fighter utenfor Coluseum kino, så kom nerden ut. Har blitt fortalt det er flere plasert rundt i Oslo, men jeg så bare denne. Enjoy.

 

 

 

This and that Uncategorized