Har alltid vært åpen om at jeg har dysleksi, da jeg mener dette ikke er et hinder bare en utfordring. Du kan klare alt du vil uansett. Auto-korreksjonsfeil skjer meg mange ganger om dagen.

tumblr_n7mjoiCch31tp42tfo1_500

Ble inspirert av innlegget til Moseplassen og hennes historie om dysleksi. Selv skrev jeg i mitt første innlegg på bloggen at dette har jeg. Her er hva jeg skrev:

Hvis du finner skrivefeil, grammatikkfeil, orddelingsfeil osv er det bare og beholde de, du trenger ikke fortelle meg om de du finner. Skammer meg ikke for og si at jeg har dysleksi og skriver med den stemmen jeg har.. Når kong Olav, statsministeren vår Erna Solberg og Albert Einstein fint klarte seg med det så syntes jeg at vi skal skrive med den stemmen vi har, med eller uten skrivefeil. ( Jeg ser ikke mine egne bare så det er sagt.)

3609_10156524173570058_101132033856230970_n

Min historie med dysleksi

Er vokst opp med en mor med veldig sterk grad av dysleksi, det var aldri skrevne lapper hjemme om hvor hun var hvis jeg kom hjem til tomt hus. Dette var før mobilens tid. Alle lapper fra skolen måtte jeg lese høyt før hun skrev under og det var ingen som kunne hjelpe meg med lekser.

Min egen dysleksi ble testet og oppdaget av PP tjenesten i 1 eller 2 klasse. Fikk god hjelp med ekstratimer, spesial oppfølging osv slik var jeg var jeg veldig heldig. Når jeg flyttet og skiftet skole til 5 klasse fikk jeg i tillegg verdens beste lærer som hadde spesialkompetanse på dysleksi. Generelt alt jeg har jeg lært på skole lærte jeg av denne fabelaktige mannen disse 2 årene. Noen mennesker har en spesiell evne og denne hadde han, han fikk en hel 5 klasse til og lytte på fuglekvitter på lydbånd og syntes det var superspennende.

Når vår klasse begynte på ungdomskolen surfet vi igjennom de 2 første årene, vi kunne jo alt fra før. Disse 2 årene med denne læreren satt jeg med lekser til 10-11 hver kveld hele uken, det fikk jeg igjen for resten av livet. Hang langt, langt etter når jeg kom inn i denne klassen.

På ungdomskolen lånte jeg en bærepose med bøker på biblioteket hver uke som jeg leste, det ble mye bøker. Leste meg neste gjennom enkelte deler av utvalget til biblioteket. Min mor ble tilslutt så bekymret for min boklesing at hun sendte meg på disko med vennene mine, det skulle hun nok ikke ha gjort. leste ikke bøker på flere år.lol Jeg fikk mange god minner fra bøker som jeg har i meg og ikke minst så hjalp det på dysleksien. Rettskrivningen blir aldri bra, det får være greit. Jeg leser fort, utrolig fort og ikke minst jeg elsker og lese bøker.

Boklesingen min tok jeg for alvor opp igjen for 8 år siden og det var noe jeg hadde savnet. Nå leser jeg bøker bare på engelsk og det har hjulpet på engelsken min, noe jeg er svært glad for. Har faktisk  blitt Beta leser for flere forfattere og fått navnet mitt på trykk i bok for jobben.

Tilbake til dysleksien, jeg ble ikke så hard rammet. Jeg så at mine 2 søsken som er yngre en meg ikke fikk samme hjelp og jeg måtte hjelpe. Urettferdig og svært frustrerende. Men det var vel ikke en prioritert sak lengre, dette går jo også i arv så du har ofte ingen til og hjelpe deg med skole arbeid hjemme. Dette lager skoletapere, hvordan det står til i skolen i dag vet jeg ikke.

Noe av det som irriterer meg mest er slike som påpeker skrivefeilene, grammatikken og ordelingsfeilene du har. Om du har OCD på skrivefeil hold det for deg selv. Har du tenkt på at dette er noe vi ikke kan noe for? Har du tenkt på at den du sier det til kan ha komplekser for dette? Har du tenkt på at dette kan være svært ødeleggende for enkelte? Du kan lage tapere med dårlig selvtillit spesielt i enkelte aldersgrupper. Noen ganger er dette rett og slett direkte mobbing. Du går ikke rundt og sier nedsettende ting som du er stygg, slem og dum? Kjære rettepolitiet:: Dette er på en måte og fortelle folk at du er dum.  Overlat det til folk med spesialutdannelse innen feltet.

Ser med stor fryd at disse orddelingsbildene på FB har mer eller mindre forsvunnet. Folk har vel mistet interessen eller glemt det. Hurra for det.

Har du dysleksi så her er min liste over hvordan leve greit med det:

  • Drit i hva folk sier, syntes eller mener.
  • Skriv med den stemmen du har.
  • Folk velger selv om de vil lese hva du skriver.
  • Lese bøker, det hjelper og det finnes en bok for alle.
  • Du er ikke dum fordi du har dysleksi.
  • Gjør som du vil og har du “irriterende rettere” blant dine venner som ikke  forstår etter en liten prat eller 10 så er det greit og ikke være venner på FB.

 

Dette er ikke skrevet for og støte noen men håper det får deg til og tenke.

Camilla Renate

64929167

 

 

 

 

 

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s